Istanbul, Makt og Ære

"If your heart stops wandering, then you belong" sto det på en reklame plakat da jeg var på vei hjem til Norge fra Tyrkia.

Jeg hadde vært i Tyrkia på en uke lang ferie, i Istanbul. Byen der Europa møter Asia, der religion møter det moderne samfunnet, byen der alt rører på seg-alltid.
Jeg er en ganske rolig person av meg, det at jeg følte meg hjemme i Istanbul føltes ganske merkelig. Jeg har vært i Istanbul syv ganger,og jeg har ennå ikke funnet et sted
man kan sitte alene og tenke. Kun hjemme. Og selv da er det så mye bråk utenfor at du blir disrahert. Til tider kan jeg ikke høre mine egne tanker.Folk snakker høyt på telefonen, selgerne skriker priser i gata,servitører med pene smil prøver å få deg inn i restauranter på 5-6 forskjellige språk. Vanskelig å slappe av. Men når jeg hører bønnerop, og ser utover bosphorus der asia møter europa på en unik og vakker måte,da glemmer jeg alt. Jeg blir så varm og god,innvendig og utvendig.

Jeg har blitt klådd på i trikken, følt menns edle kroppsdeler treffe meg både her og der på bussen, har blitt kalt det ene og det andre,blitt pekt på, ledd av, og ikke minst spyttet på i denne byen.
Samfunnet her fungerer slik; Kle deg som oss,snakk som oss,gå som oss, gjør som oss, da er du en av oss og velkommen. Viser du hud, ikke prøver å prate tyrkisk,prøver å være deg selv som om du tror du er noe- da er du egentlig ikke ønsket her,forsvinn.
Det er min opplevelse etter å ha vært i denne fantastiske byen 7 ganger iløpet av 2 år.
Det skal forresten godt gjøres å komme unna med horestemplet i Tyrkia. Blir du klådd på, og ikke sier noe,da er du en hore. Sier du noe, så er du også en hore.
Kvinnesynet her gjør meg urolig. Ikke fordi jeg aldri har møtt slik kvinnesyn før (det har jeg, og til tider verre kvinnesyn også), men fordi Tyrkia er et europeisk land. Og et sekulær fremgangsrik land. Et muslimsk land som jeg har lenge hatt tro på. Og som jeg fortsetter å tro på.

Som ei muslimsk jente som går europeisk kledd og ikke prater tyrkisk har jeg opplevd mennene på sitt beste og verste i Istanbul. På sitt beste er de når jeg forteller at jeg er troende og praktiserende muslim, selv om jeg er født og oppvokst i et kristent europeisk land. På sitt verste er de når jeg forteller dem det samme- i miniskjørt eller utringet kjole.
De mener at det er forbudt for en muslim å vise hud og kan derfor kalle meg en dårlig muslim, i verste fall en munaafiq (hykler). Det er forbudt for muslimer å drikke alkohol også, allikevel er det svært få i Istanbul idag som kan med hånd på hjerte si at dem aldri har rørt alkohol. Hvorfor er jeg dårligere muslim enn dem, når de tyr til forbudte handlinger like mye som meg?
Og Islam fordømmer fordømmelse. Hvorfor har ikke disse mennene fått med seg det?
For å bli litt upopulær så vil jeg gå så langt som å hevde at Allah gir ren blaffen i om jeg viser en pupp eller to. Han/Hun har viktigere ting å ta seg av,
og hun/han ønsker at jeg skal fokusere på viktigere ting også. Bl.a ting som krig,æresdrap,terrorisme,umenneskelighet rundt omkring...

Det handler ikke om religion. Som mange andre steder blir Islam misbrukt på det groveste her også. Bak denne muslimske veggen deres ligger det haugvis av egoisme,mansjåvnisme,patrikalisme og ønske om makt.Makt, som de har hatt lenge. Makt, som de ikke ønsker å gi slipp på.
Dem har styrt måten vi damer har gått kledd på, måten vi snakker på, hvordan vi bruker kroppen vår, når vi bruker kroppen vår, i hundrevis av år. Både i øst og vest.
Pluselig har damene som deler deres tro og kultur utviklet seg fra å være nikkedukker til talende og opprørske kvinner, som ikke lar seg styre og dedikere.
Det er noen harde nøtter å svelge,det!!

Fortsatt er det slik i Tyrkia dessverre, mindre i Istanbul (men fortsatt ganske mye!) men mye mer alle andre steder, at en kvinne er mannens eiendom og ære. Når du blir født tilhører du faren din, når du blir voksen eier mannen din deg, og sønnene eier døtrene dine. Dør faren tar onkelen over, dør mannen tar mennene i familien hans over, og slik fortsetter denne uendlige fæle sirkelen.
Hvor mange jenter er det som har blitt drept i ærens navn? Jeg har ingen konkrete tall, men jeg vet at det er mange. Altfor mange.
Fordi de har hatt kjæreste, fordi de har hatt sex før ekteskap, fordi de har vært utro, fordi de har skilt seg eller fordi de har ytret ønske om å gjøre noe av dette.

Jeg er stolt over alt jeg har fått til iløpet av min 23 år korte liv. Jeg har blitt ferdig på skole, helt på egenhånd. Jeg skal fortsette neste år. Jeg forsørger mine syke mamma.
Jeg jobber med menneskerettigheter. Jeg kjemper for minoriteter. Jeg brenner for skumle ting. Jeg sier det jeg mener, hvor jeg vil og når jeg vil.
Jeg har kjempet for min frihet i 8 år, og fortsatt kjemper. For frihet for sånne som meg er ikke noe du får en gang og så beholder du det resten av livet,absolutt ikke. Når du får friheten må du fortsette å kjempe for å få beholde den. For det står alltid en eller annen rundt hjørnet og prøver å ta fra deg den friheten. Jeg er ikke paranoid,snakker av erfaring- been there& done that! De begynner ofte med "du har så fine øyne" eller " du er annerledes"...

Jeg er stolt,fri,selvstendig men ifølge veldig mange kulturer er jeg allikevel ganske så uærbar.
For æren hos oss ligger mellom bena, men hos volvat medisink senter den kan kjøpes for noen tusen kr. Jeg ønsker ikke å kjøpe den, for ikke har jeg bare forkastet den ideologien men jeg har også erklært meg selv som en ære-fri kvinne . Jeg er ugift og uærbar, og det er jeg stolt av. For imotsetning til mange andre har jeg valgt hvem jeg skal elske, hvor jeg skal elske og når jeg skal elske.
Jeg nekter å være med på dette absurde,forkastelige og umenneskelige spillet om ære og skam som tar liv. Uskyldige kvinners liv.

Jeg skal høre azaan (bønnerop) 5 ganger om dageni Istanbul mens jeg sitter å¨en benk utenfor blå moskee i min korte skjørt og jeg skal be til min Allah, jeg skal vise huden han har laget, jeg skal mene det jeg mener og si det om det passer meg, og jeg skal aldri skjule hvor uærbar jeg er. Jeg har min stolthet i god behold, og det er alt jeg trenger for å holde ut. Og ja, litt god flaks for spåkkurset jeg skal ta neste år og tålmodighet for å takle de stressende hverdagene som kommer i Istanbul. En stor by, mange inntrykk.

"My heart did stopp wandering, and then I made myself belong"

Takk Mohyeldeen

Så har enda en idiot (som har islam som religion) kommet ut av skapet og bekrefta mange myter om islam.
Bl.a om at steining av homofile er greit, og at demokrati ikke har noe plass i islam (fordi det er menneskeskapt)

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=589327

Disse løgnene kunne han virkelig ha spart oss norske muslimer for.

Han slipper en bombe, og dagen etter stikker han av til der han virkelig hører hjemme, Saudi Arabia. Og hvem er det som må stå og forsikre folk om at hans uttalelser slett ikke er noe vi norske muslimer står for? At vi på alle måter tar avstand fra hans fullstendig på jordet tankegang? Det er oss,norske muslimer.
Vi som aldri har ment noe slikt, og får tårer i øynene og vondt i hjerte, bare ved tanken.

Det burde ikke være slik, at når en person ut av 1,54 milliarder mennesker sier noe, så må muslimer ut og bekrefte det motsatte. Men slik har det blitt med islam og muslimer.
Vi har en viktig, og tung jobb å gjøre. Og Mohyeldeen gjorde ikke ting enklere for oss, før han dro.

Jeg vet at det er urettferdig at vi hele tiden må ta standpunkt, men i dagens samfunn hvor misforståelser florer rundt oss slik- er vi nødt til å vise folk hvor de har oss. Det er både for at vi hele tiden skal være istand til å kunne sette ekstremister på plass, og fordi samfunnet rundt oss ikke helt vet hva islam står for. Og da blir det vår oppgave å fortelle dem det.

Takk Mohyeldeen for at du har gjort ting vanskelige enn de allerede var for nesten 90 tusen muslimer i Norge. Vi kan stryke alle våre fiender idag,for med deg som "en av oss" trenger vi ikke fiender lenger.

Siden du har vist så stor interese for den norsk muslimske befolkningen her i landet, kan du gjøre en ting for oss, i samme sleng?Mens du så godt er i gang?

Si opp det norske statborgerskapet ditt,dra til Irak, og aldri kom tilbake.

Jeg får ikke fortalt nok ganger hvor viktig ytringsfriheten er for meg, for landet vårt, og for verden.

Jeg har Kashmirisk bakgrunn, mange av medlemmene i familien min bor i konservative muslimske land. Du kan snakke om ytringsfriheten i de landene, og bokstavelig talt, le av det. For i det landet, er ytringsfriheten en stor stygg vits.

Jeg glemmer aldri den kvelden da min onkel vant "ordfører" valget i landsbyen. Han var folkevalgt. Stolt og sikker på sin seier. Samme kveld ble han kidnappet, banket opp og etterlatt på trappen utenfor huset sitt.
Neste dag tok opposisjonen vervet hans, og han aksepterte det. Rolig og stille.

Mamma spurte hvorfor han ikke protesterte, og det eneste han sa, var at han hadde fem barn å passe på.

Vi forsto alle hva som hadde skjedd kvelden før, men ingen sa et ord.

Så husker jeg alle de gangene jeg har sett menn slå konene sine, søstrene sine. Alle de gangene unge mennesker har blitt drept i demonstrasjoner, fordi dem er uenige med myndighetene.

Folk mister livet, fordi dem ikke får lov å ha sin egen mening.

Slike ting setter igjen dype spor, og hvis det er noen i dette landet som setter pris på ytringsfriheten, så er det faktisk sånne som meg. Som har sett hva det motsatte kan gjøre med mennesker.

Så kommer spørsmålet om Muahmmed tegningene.
Jeg er,som sagt, en sterk ytringsfrihet tilhenger, og en troende muslim, men akkurat nå skal jeg prøve å tenke fra et nøytralt ståsted.

Muhammed karikaturen er helt uinteressant for meg fordi det er MUHAMMED som har blitt tegna (ja, kall meg gjerne en dårlig muslim!)
Det som er interessant derimot, er budskapet i mange av disse bildene.

Det første bilde der Muhammed har en bombe i turbanen. Det er jo ingen hemmlighet at Muhammed symboliserer islam.

De som tror på Islam, er vanligvis muslimer.
Bombe symboliserer terrorisme.

Slik min tolkning av bilde blir da: muslimer er terrorister.

Så ifølge denne karikatur tegningen er 1,57 milliareder mennesker terrorister.

Tegnere må gjerne mene det, men det tyder på intet annet enn kunnskapløshet.

Og hvorfor enkelte aviser velger bevisst å promotere denne kunnskapløsheten, det er for meg en gåte.

Koranen blir regnet som en hellig bok for muslimer. Muslimer spiser ikke svinekjøtt, fordi svin blir regnet som en uren dyr.

Ikke bare i den muslimske verden, men også i den vestlige verden.

Når vi synes noen har gjort noe skittent , kan vi bruke setningen"du er en gris".
Så tolkning av dette bilde blir da noe i denne duren:
Muahmmed var en skitten mann, som skrev en skitten bok (Her kan vi også bytte ut Muhammed med muslimer).

Hvis en ungdom på ungdomskolen tegner en annen som en gris, kalles det mobbing.
Når en av Norges største aviser velger å fylle forsiden sin med et bilde, der forbilde til omtrent 1,54 milliarder mennesker i verden fremstår som en gris, så kalles det ytringsfrihet.

Hvis dette er den sanne ytringsfriheten vi har kjempa frem, så har alle mine brødre og søstre som døde i ytringsfrihetens navn, dødd forgjeves.

Jeg personlig synes at det er veldig lite hyggelig å bli tegnet som en gris. Det er mobbing, det er ydmykende, krenkende, og ikke minst som noe som bryter med enhver folkeskikk.


Selvfølgelig kan folk mene,skrive og tegne akkurat det de vil. Og jeg er helt imot at denne ytringsfriheten bør begrenses.
Jeg blir allikevel veldig overrasket når jeg ser hvor langt enkelte er villige til å gå for å krenke, og mobbe de som har ligget nede i snart ti år. Jeg kjenner ikke en eneste muslim som ikke synes det er ubehaglig å fortelle at han/hun er muslimer på arbeidsplassen. Enkelte føler seg presset til å si " men jeg er ikke så praktiserende" før de avslutter temaet .

For det er lite hyggelig å være en praktiserende muslim i den vestlige verden idag.

Det har jeg kjent på kroppen.

Jeg kan godt mene at Hinduer er idioter.Dama må faste for mannen sin og itilegg må hun ta på føttene hans for å få fred. Helt ulogisk for meg.

Men hvorfor iallverden skal jeg smashe det ut på en hel forside?
Kun fordi jeg har en mening om det?

Og hva har min mening å si når 900 millioner troende hinduister mener at den religionen de følger, er riktig for dem?

Min sterke mamma

Allah (Gud) sendte meg nok til verden like fri som alle mennesker bør være , men noe dramatisk må ha skjedd på veien hit.
For jeg, som millioner av andre kvinner i verden, ble ikke født fri.
Denne faktaen blir jeg minnet på hver eneste dag i form av " Ja, men du er en kvinne...."

Jeg har kjempet for friheten.
Ikke fordi jeg er egoistisk, ikke fordi jeg bare måtte. Ikke fordi jeg er uærbar, ikke fordi jeg ikke hadde noe annet valg. Ikke fordi ingen andre gjorde det, ikke fordi alle andre gjorde det.

Når jeg begynte å kjempe for friheten var det bare pga overlevelsesinnstinktet. Fordi jeg ville overleve situasjonen jeg var i.
Nå, i 2010, er friheten for meg en selvfølge.

Det finnes en dame her på jorda, som jeg bokstavelig talt kan dø for. Hun heter Shaheen Nighat , og er min mor. På arabisk betyr Shaheen en stor sterk ørn. En overlever. Og det er nettopp det mamma er, en overlever.

Jeg er veldig sterk, har jeg hørt av mange. Det må jeg nesten være. For jeg har falt mange ganger, og kommet meg opp igjen. Noen ganger har det tatt tid, men jeg har alltid kommet meg opp.

Den styrken min, har jeg arva fra min mor. Hun brukte nemlig all sin styrke på å holde ut for oss (barna).
Hun holdt ut kjefting, hun holdt ut utroskap, hun holdt ut utestengelse, hun holdt ut innestengelse, fattigdom, krenkelser, og en gang holdt hun også ut vold.

Dette er kanskje ikke noe å skryte av, men alt min mor har holdt ut for meg kan jeg ikke noe annet enn å skryte av.

For tar det styrke å bryte ut, så tar det også masse styrke å holde ut.
Forskjellen mellom meg om mamma er at hun brukte all sin styrke på å holde ut for oss, og jeg bruker all min styrke til å bryte ut. For den tiden har kommet, for å bryte ut.

Nettopp derfor sier jeg alltid; Utvendig har vi ingenting tilfelles, mamma. Men innvendig er vi mer like enn du tror.

Et dikt dedikert til alle krigs ofre:

Jeg merker det,
En våt og kald bris.
Enda et uskyldig menneske,
som betalte frihetens pris.

Det stikker i mitt hjerte,
En vond følelse å bære.
Men jeg kan ikke annet,
enn din modighet beære.

Du følte deg ikke hjemme,
i ditt eget hjem.
Du ropte og skrek,
men nådde ikke frem.

Lovverket i ditt land,
satt livet ditt på bremser.
Men det holdt ikke for verden,
Ingen åpna sine grenser.

Folk sa at dem var lei seg,
og håpa at du ble fri.
Men å gi deg et hjem
-nei,det ville ikke de.

Du døde ikke forgjeves,
Du har det godt der.
Jeg lover at jeg skal fortsette
på den jobben du begynte her.

Den muslimske meg.....

Det hele begynte på jobben, En litt eldre mann satt og stirret på meg i ca. 3 minutter (veldig ubehaglig må jeg si!) og til slutt kom han med denne kommentaren " Hvor i Afrika er du fra da?" ...pause........Nayab,tell til 100 før du svarer.........Og mens jeg telte gikk jeg derfra....
En av mine beste venninner er fra Ghana,så det at jeg ble kalt en afrikaner er ikke et problem. Problemet er at jeg er så bleik som det går an å bli som en asiatisk utlending, og jeg får allikevel slike bemerkninger. Hva med andre utlendinger som er så “uheldige“ at de er født mørke.
Er alle mørke mennesker fra Afrika? Er alle utlendinger fra Afrika? Er alle andre steder enn Norge, Afrika?!

Så kommer det en klient og forteller at han skal ut. “Da drar jeg, Fatima“ Sier han. Jeg forklarer at jeg ikke heter Fatima. Dere er alle Fatimaer for meg , sier han før han går ut. Han har greid det, jeg sitter igjen- veldig irritert.

Samme dag, etter ca. 3 timer ; Jeg sitter på bussen, på vei til byen fra jobb. Det kommer en mann i 30 årene og setter seg ved siden av meg. Så spør han meg om hva klokka er. Som de fleste på min alder, satt jeg også med musikk i ørene og hørte ikke hva han sa. Så jeg gjorde en MEGA STOR TABBE, jeg spurte han om han kunne gjenta det han hadde spurt meg om , da jeg ikke hadde fått det med meg. Dette fikk jeg som svar "Helvete heller, se å lær deg norsk a! Jeg sa en enkel setning, HVA - ER- KLOKKA- skjønner du eller?!

.....egentlig var det hans oppførsel som var skammelig.......men, jeg lover dere.......Jeg ble flau....

Har time hos legen. Veldig vanskelig å få time , men han jobber heldigvis sent idag så da fikk jeg en akutt time. Jeg går inn og forklarer problemet. Han skriver ut resept og spør meg om sommerferien. Jeg sier at jeg har veldig lyst å besøke mamma. Da sier han “ ja, ja, på tide at du blir tvangsgifta, du er jo ikke en tenåring lenger hahhahahaha“.
Stakkars fyr, trodde vel at han hadde fortalt dagens vits, men det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å bytte fastlege!

På en dag (10 timer) fikk jeg merke det negative ved å være ei utlandsk muslimsk jente minst 4 ganger. Dette var bare de gangene jeg la merke til det. Da spør jeg: Er det rart at jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ikke er en av VI, men heller en av DE?At jeg sitter igjen med en sterk følelse av at den eneste personen Nayab er, er muslim, for det er det eneste andre identifiserer meg med?
Hvordan kan jeg føle meg norsk, hvis etniske nordmenn ikke anerkjenner at jeg er en av de, at jeg faktisk er NORSK!
Hvor sterk må jeg være for å holde fokus på at min identitet er det jeg føler meg komfortabel med, og ikke det alle andre tror at den er?
Den siste setningen har jeg svar på. Jeg må være veldig,veldig sterk. Mye sterkere enn det jeg er. Mye sterkere enn et gjennomsnittelig menneske burde være.

Noen tanker samlet i et dikt

Jeg tenker,
Jeg føler,
Jeg hører
...og det sårer
Du snakker som og jeg skulle vært fra en annen planet,
Du tenker ikke på, hvem dine ord berører.
Feminist,demokratisk, sier hva jeg vil si,
Føler meg norsk,tross for at jeg aldri vil like å gå på ski.
Undertrykkende,kaller du det plagget min mor bærer med hode hevet,
Hva får deg til å tro at det er no mere frihet, i å gå med skjørt som er halv revet?
I min foreldrenes kultur, blir alt bestemt av en mann,
Men ingen skal få lov å si til meg, hva jeg kan- og ikke kan.
Du trenger ikke like det jeg mener, det jeg gjør- eller meg,
Det eneste jeg vil ha, er respekt av mine valg fra deg.
La oss ta den kampen som må taes,
la oss kjempe for svakstilte kvinner,
Mens vi har dette i tankene ; der hjerter blør er det ingen vinner.
Sakte,rolig men sikkert vil vår gamle budskap virke ny
La oss støtte hverandre mens DE og OSS smelter sammen til det nye VI.