Den muslimske meg.....

Det hele begynte på jobben, En litt eldre mann satt og stirret på meg i ca. 3 minutter (veldig ubehaglig må jeg si!) og til slutt kom han med denne kommentaren " Hvor i Afrika er du fra da?" ...pause........Nayab,tell til 100 før du svarer.........Og mens jeg telte gikk jeg derfra....
En av mine beste venninner er fra Ghana,så det at jeg ble kalt en afrikaner er ikke et problem. Problemet er at jeg er så bleik som det går an å bli som en asiatisk utlending, og jeg får allikevel slike bemerkninger. Hva med andre utlendinger som er så “uheldige“ at de er født mørke.
Er alle mørke mennesker fra Afrika? Er alle utlendinger fra Afrika? Er alle andre steder enn Norge, Afrika?!

Så kommer det en klient og forteller at han skal ut. “Da drar jeg, Fatima“ Sier han. Jeg forklarer at jeg ikke heter Fatima. Dere er alle Fatimaer for meg , sier han før han går ut. Han har greid det, jeg sitter igjen- veldig irritert.

Samme dag, etter ca. 3 timer ; Jeg sitter på bussen, på vei til byen fra jobb. Det kommer en mann i 30 årene og setter seg ved siden av meg. Så spør han meg om hva klokka er. Som de fleste på min alder, satt jeg også med musikk i ørene og hørte ikke hva han sa. Så jeg gjorde en MEGA STOR TABBE, jeg spurte han om han kunne gjenta det han hadde spurt meg om , da jeg ikke hadde fått det med meg. Dette fikk jeg som svar "Helvete heller, se å lær deg norsk a! Jeg sa en enkel setning, HVA - ER- KLOKKA- skjønner du eller?!

.....egentlig var det hans oppførsel som var skammelig.......men, jeg lover dere.......Jeg ble flau....

Har time hos legen. Veldig vanskelig å få time , men han jobber heldigvis sent idag så da fikk jeg en akutt time. Jeg går inn og forklarer problemet. Han skriver ut resept og spør meg om sommerferien. Jeg sier at jeg har veldig lyst å besøke mamma. Da sier han “ ja, ja, på tide at du blir tvangsgifta, du er jo ikke en tenåring lenger hahhahahaha“.
Stakkars fyr, trodde vel at han hadde fortalt dagens vits, men det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å bytte fastlege!

På en dag (10 timer) fikk jeg merke det negative ved å være ei utlandsk muslimsk jente minst 4 ganger. Dette var bare de gangene jeg la merke til det. Da spør jeg: Er det rart at jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ikke er en av VI, men heller en av DE?At jeg sitter igjen med en sterk følelse av at den eneste personen Nayab er, er muslim, for det er det eneste andre identifiserer meg med?
Hvordan kan jeg føle meg norsk, hvis etniske nordmenn ikke anerkjenner at jeg er en av de, at jeg faktisk er NORSK!
Hvor sterk må jeg være for å holde fokus på at min identitet er det jeg føler meg komfortabel med, og ikke det alle andre tror at den er?
Den siste setningen har jeg svar på. Jeg må være veldig,veldig sterk. Mye sterkere enn det jeg er. Mye sterkere enn et gjennomsnittelig menneske burde være.

Noen tanker samlet i et dikt

Jeg tenker,
Jeg føler,
Jeg hører
...og det sårer
Du snakker som og jeg skulle vært fra en annen planet,
Du tenker ikke på, hvem dine ord berører.
Feminist,demokratisk, sier hva jeg vil si,
Føler meg norsk,tross for at jeg aldri vil like å gå på ski.
Undertrykkende,kaller du det plagget min mor bærer med hode hevet,
Hva får deg til å tro at det er no mere frihet, i å gå med skjørt som er halv revet?
I min foreldrenes kultur, blir alt bestemt av en mann,
Men ingen skal få lov å si til meg, hva jeg kan- og ikke kan.
Du trenger ikke like det jeg mener, det jeg gjør- eller meg,
Det eneste jeg vil ha, er respekt av mine valg fra deg.
La oss ta den kampen som må taes,
la oss kjempe for svakstilte kvinner,
Mens vi har dette i tankene ; der hjerter blør er det ingen vinner.
Sakte,rolig men sikkert vil vår gamle budskap virke ny
La oss støtte hverandre mens DE og OSS smelter sammen til det nye VI.