Det hele begynte på jobben, En litt eldre mann satt og stirret på meg i ca. 3 minutter (veldig ubehaglig må jeg si!) og til slutt kom han med denne kommentaren " Hvor i Afrika er du fra da?" ...pause........Nayab,tell til 100 før du svarer.........Og mens jeg telte gikk jeg derfra....
En av mine beste venninner er fra Ghana,så det at jeg ble kalt en afrikaner er ikke et problem. Problemet er at jeg er så bleik som det går an å bli som en asiatisk utlending, og jeg får allikevel slike bemerkninger. Hva med andre utlendinger som er så “uheldige“ at de er født mørke.
Er alle mørke mennesker fra Afrika? Er alle utlendinger fra Afrika? Er alle andre steder enn Norge, Afrika?!
Så kommer det en klient og forteller at han skal ut. “Da drar jeg, Fatima“ Sier han. Jeg forklarer at jeg ikke heter Fatima. Dere er alle Fatimaer for meg , sier han før han går ut. Han har greid det, jeg sitter igjen- veldig irritert.
Samme dag, etter ca. 3 timer ; Jeg sitter på bussen, på vei til byen fra jobb. Det kommer en mann i 30 årene og setter seg ved siden av meg. Så spør han meg om hva klokka er. Som de fleste på min alder, satt jeg også med musikk i ørene og hørte ikke hva han sa. Så jeg gjorde en MEGA STOR TABBE, jeg spurte han om han kunne gjenta det han hadde spurt meg om , da jeg ikke hadde fått det med meg. Dette fikk jeg som svar "Helvete heller, se å lær deg norsk a! Jeg sa en enkel setning, HVA - ER- KLOKKA- skjønner du eller?!
.....egentlig var det hans oppførsel som var skammelig.......men, jeg lover dere.......Jeg ble flau....
Har time hos legen. Veldig vanskelig å få time , men han jobber heldigvis sent idag så da fikk jeg en akutt time. Jeg går inn og forklarer problemet. Han skriver ut resept og spør meg om sommerferien. Jeg sier at jeg har veldig lyst å besøke mamma. Da sier han “ ja, ja, på tide at du blir tvangsgifta, du er jo ikke en tenåring lenger hahhahahaha“.
Stakkars fyr, trodde vel at han hadde fortalt dagens vits, men det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å bytte fastlege!
På en dag (10 timer) fikk jeg merke det negative ved å være ei utlandsk muslimsk jente minst 4 ganger. Dette var bare de gangene jeg la merke til det. Da spør jeg: Er det rart at jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ikke er en av VI, men heller en av DE?At jeg sitter igjen med en sterk følelse av at den eneste personen Nayab er, er muslim, for det er det eneste andre identifiserer meg med?
Hvordan kan jeg føle meg norsk, hvis etniske nordmenn ikke anerkjenner at jeg er en av de, at jeg faktisk er NORSK!
Hvor sterk må jeg være for å holde fokus på at min identitet er det jeg føler meg komfortabel med, og ikke det alle andre tror at den er?
Den siste setningen har jeg svar på. Jeg må være veldig,veldig sterk. Mye sterkere enn det jeg er. Mye sterkere enn et gjennomsnittelig menneske burde være.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Å høre/lese om sånne nordmenn gjør meg skamfull.Jeg beklager på vegne av alle de!Jeg kan ikke skjønne hvor mye rasisme det finnes i det lille norge,det er skummelt.
SvarSlettokay.La oss ta dette en gang til; en norsk person er en som er født av norske foreldre. Altså 2 nordmenn. Du er ikke norsk,hvorfor er det så viktig å være norsk?
SvarSlettSkriver paa engelsk. Har ikke norsk tastatur tilgjengelig akkurat naa.
SvarSlettI was born and raised in Norway- Karina. Many years before you. If there is someone that has more attachment to Norway than you....its me. Im a norwegıan...either you like it or not. Live with it-if you cant...die with it!
Hei!
SvarSlettFor en sterk blogg, veldig interessant å lese dine opplevelser som norsk muslim, samt dine refleksjoner rundt bl.a. karikatursaken. Blir virkelig trist av å lese hvordan enkelte "hvite nordmenn" kan dømme og behandle mennesker som kanskje ikke ser ut som en selv, hvordan konklusjoner en drar ut om en person kun ved utseendet og hvordan enkelte tillater seg å prate til folk. Dessverre vet jeg at jeg kjenner flere som drar alle muslimer under en kam, og kun assosierer "muslim" med tvangsekteskap, snylting på staten, terrorisme, omskjæring osv. Alle disse tingene en hører om i media og som skaper fremmedfrykt og sinne.
Opplever du slike dager som dette ofte?
Jeg har ikke mye "peil" på islam i seg selv, men jeg er veldig interessert i kvinner og barns stilling i mannsdominerte samfunn/kulturer og har nå lest noen bøker etterhvert. Jeg tar sterkt avstand fra den typen behandling av kvinner som foregår mange steder i verden (også i ikke-muslimske land/kulturer osv), og det gjør vondt å tenke på hvordan mange, mange kvinner lever sine liv som menns "eiendeler" i dag, i 2010, også i Norge. Men det er da også virkelig ille at du og andre norske muslimer skal oppleve denne typen behandling du forteller om her i Norge, av folket som påberoper seg å være så aksepterende og åpensinnede.
Jeg vet at det fins mennesker i Norge som utøver sin kultur og religion på en måte jeg ikke kan akseptere/strider mot mine verdier, men det er også de som ikke gjør det - problemet er jo at det ikke er noe å "prate om". "Muslim syns homofili er ok" blir ikke forsiden på VG, for å si det slik.
Dette ble mye babbel, men jeg følte bare jeg måtte kommentere :P Fortsett med den flotte bloggen din, og stå på :)
Kristine