Et dikt dedikert til alle krigs ofre:

Jeg merker det,
En våt og kald bris.
Enda et uskyldig menneske,
som betalte frihetens pris.

Det stikker i mitt hjerte,
En vond følelse å bære.
Men jeg kan ikke annet,
enn din modighet beære.

Du følte deg ikke hjemme,
i ditt eget hjem.
Du ropte og skrek,
men nådde ikke frem.

Lovverket i ditt land,
satt livet ditt på bremser.
Men det holdt ikke for verden,
Ingen åpna sine grenser.

Folk sa at dem var lei seg,
og håpa at du ble fri.
Men å gi deg et hjem
-nei,det ville ikke de.

Du døde ikke forgjeves,
Du har det godt der.
Jeg lover at jeg skal fortsette
på den jobben du begynte her.