Min sterke mamma

Allah (Gud) sendte meg nok til verden like fri som alle mennesker bør være , men noe dramatisk må ha skjedd på veien hit.
For jeg, som millioner av andre kvinner i verden, ble ikke født fri.
Denne faktaen blir jeg minnet på hver eneste dag i form av " Ja, men du er en kvinne...."

Jeg har kjempet for friheten.
Ikke fordi jeg er egoistisk, ikke fordi jeg bare måtte. Ikke fordi jeg er uærbar, ikke fordi jeg ikke hadde noe annet valg. Ikke fordi ingen andre gjorde det, ikke fordi alle andre gjorde det.

Når jeg begynte å kjempe for friheten var det bare pga overlevelsesinnstinktet. Fordi jeg ville overleve situasjonen jeg var i.
Nå, i 2010, er friheten for meg en selvfølge.

Det finnes en dame her på jorda, som jeg bokstavelig talt kan dø for. Hun heter Shaheen Nighat , og er min mor. På arabisk betyr Shaheen en stor sterk ørn. En overlever. Og det er nettopp det mamma er, en overlever.

Jeg er veldig sterk, har jeg hørt av mange. Det må jeg nesten være. For jeg har falt mange ganger, og kommet meg opp igjen. Noen ganger har det tatt tid, men jeg har alltid kommet meg opp.

Den styrken min, har jeg arva fra min mor. Hun brukte nemlig all sin styrke på å holde ut for oss (barna).
Hun holdt ut kjefting, hun holdt ut utroskap, hun holdt ut utestengelse, hun holdt ut innestengelse, fattigdom, krenkelser, og en gang holdt hun også ut vold.

Dette er kanskje ikke noe å skryte av, men alt min mor har holdt ut for meg kan jeg ikke noe annet enn å skryte av.

For tar det styrke å bryte ut, så tar det også masse styrke å holde ut.
Forskjellen mellom meg om mamma er at hun brukte all sin styrke på å holde ut for oss, og jeg bruker all min styrke til å bryte ut. For den tiden har kommet, for å bryte ut.

Nettopp derfor sier jeg alltid; Utvendig har vi ingenting tilfelles, mamma. Men innvendig er vi mer like enn du tror.